Hei Thomas.

Du sier innledningsvis på din side at du tar åpent imot seriøs kritikk, derfor tenkte jeg at jeg skulle gi deg en mening her utenifra...fra en person som befinner seg langt fra gamlelandet.

Jeg har kikket gjennom bildene dine som ligger ute på siden din, og jeg kan se at du trives godt bak linsen på kameraet ditt. Det er en veldig nyskjerrighet i bildene dine, som om du nettopp har oppdaget at du kan oppleve verden rundt deg på nytt ved å fange omgivelsene dine gjennom ditt kamera. Du er leken både estetisk og teknisk, og det virker som om du storkoser deg i din nyoppdagede verden.

Dette bildet var det bildet som dro min oppmeksomhet sterkest. Det var dette bildet jeg oppdaget først. Bildet viser en eldre hovedpersom som titter inn på oss og skjærer ansiktet i en merkelig grimase. Dette fanget min oppmerksomhet. For det første, så er eldre mennesker ofte nærmest 'glemt' når det gjelder kunstfotografi, særlig i vår tidsalder. Våre byer, TV-skjærmer, ukeblader og reklamer er preget av unge mennesker.
Vi lever i et samfunn hvor eldre ofte ikke synes , og når det skjer blir det masse oppstyr.
Husker du Levis reklamene på 90 tallet, hvor de brukte eldre mennesker som fotomodeller? Hvorfor vi er blitt så vandt til å 'gjemme' livets gang har sikkert mange grunner, men jeg personlig tror dette grunner i vår felles frykt for døden og det som kommer etter.(men dette er noe jeg kan snakke om i timesvis, så jeg skal gi meg nå...du skjønner sikkert 'where l am coming from').
Det andre som vakte min oppmerksomhet, var hovedpersonens grimase. Jeg blir etterlatt med spørsmål om hvorfor hovedpersonen ser slik ut. Er han 'tullete', har han vondt, ler han eller gjør han seg bare til for fotografen?
Når et bilde forteller nok til at nyskjerrigheten vekkes, men for lite til at man øyeblikkelig har hele historien...da er man inne i en fin balansegang. Det er mye som er vakkert her i verden Thomas...vakre solnedganger, vakre former og farger, men det er spørsmålene som vekkes i oss når vi ser noe vi husker. Jeg syns faktisk det er en styrke at tittelen ikke sier for mye....hadde du kalt bildet 'Tor tøyser' eller 'tullete Tor', hadde bildet ikke vært like fangende. Da hadde vi som tilskuere visst for mye, hatt for mye informasjon til at vi ble nyskjerrige.
Gang på gang her på bildekritikken ser jeg interessante bilder, men tittelen ødelegger for nyskjerrigheten. Det ligger mye autoritet i tittelen, og det er en syltynn balansegang mellom akkuratt nok eller for mye.

Jeg har en Norsk estetisk bakgrunn, men har levd i utlandet i flere år. Hjemme i Norge er det fortsatt vanlig praksis å ta blider av alt det vakre i verden. Det er vel og bra det, men det finnes så mye som ikke er vakkert....som ingen snakker om, bare fordi det ikke kan henges i en ramme over sofaen hjemme i stua.
Jeg synes du burde videreutvikle din naturlige evne til å kommunisere gjennom fotografi,
og ikke tenke så mye på hvorfor eller hva som er 'lovlig' å fange gjennom kamera linsen.

Hilsen Nina.

Takk , Nina for god kritikk og at du gidder å skrive noen seriøse linjer jeg kan reflektere over.

(Man bør se verden som et barn , nyskjerrig
og søkende etter sannhet eller hva du enn måtte ønske.)

Jeg er veldig enig når det gjelder tittelen på bildet , man må ha balanse og det er absolutt lettere sakt enn gjort.

Det stemmer at jeg er en spire av en fotograf og jeg har drevet med kunst en god stund men ikke visuellt.
Jeg kommer til å jobbe videre med fotokunsten , utvikle meg og forbedre meg.

Takk for inspirasjonen!

Lykke til i utlandet

Thomas

;)

Kult! Sjeldent å se eldre lage slike grimaser.. : )

KULT!Tyderlig at du er naturtalent på vei i riktig retning.Har tro på at du kan nå langt her i verden.Hvis du vil selger bilder, så kunne jeg kansje tenkt meg det.

Ok bilde. Enig med de andre her.